BRILLE er en ideell stiftelse som har som formål å finansierer øye- og synsforskning gjennom å stimulere talentfulle forskere, som er yngre enn 50 år, i starten av deres forskerkarriere (innen 1–5 år etter fullført doktorgradsstudier).
BRILLE er opptatt av å bevare synet og forhindre øye- og synsproblemer ved å utdele utdele midler som vil føre til fremskritt og gjennombrudd i vitenskapelig forskning, spesielt forskning som har som mål å se på longitudinelle sammenhenger mellom strukturer og funksjoner i øyet.
BRILLE ble startet av Rigmor C. Baraas og Gro Setereng Scheel i 2020. De så at det å ha sunne øyne og god synsfunksjon, og det å ha korreksjon for en brytningsfeil om du trenger det, er essensielt for å mestre og trives i en verden som blir mer og mer digitalisert. De så at det var et behov for mer kunnskap og mer forskning. Dernest ble Gaute T. Einevoll invitert med i BRILLE.
I 2011 ble Baraas den første kvinnelige professoren i optometri & synsvitenskap i Norden. Hun er nærsynt på det ene øyet og langsynt på det andre øyet. Hun gikk med ulikt syn på de to øynene (kalt anisometropi) gjennom hele ungdomstiden, og fikk briller først som universitetsstudent. Komforten og den visuelle utholdenheten hun fikk med briller stimulerte hennes interessen for øye- og synsforskning. Å forstå hvordan øyne og synsfunksjonen utvikles og eldes, er hennes primære forskningsfokus.
I 2000 var Setereng Scheel, en kvinnelig teknologigründer, en av grunnleggerne av Mediateket AS, en pådriver for å modernisere medieindustrien gjennom digitalisering. Hun er nærsynt på begge øynene (kalt myopi) og fikk sin første brille da hun var 14 år gammel. Hun har førstehåndserfaring med hvor viktig godt syn er for å ha visuell utholdenhet, for å se detaljer og helhetsbildet. Med nesten 30 års erfaring fra medie- og TV-bransjen, arbeid med endringsledelse og digitalisering, vet hun at om en skal lykkes med digitalisering så må hver eneste ansatt trives.
I 1996 ble Einevoll professor i fysikk etter å ha tapt kampen om å bli første Skandinav i verdensrommet. Han er rettsynt på begge øynene (kalt emmetropi) og har godt detalj-, kontrast- og fargesyn, noe som ofte er en forutsetning om du skal bli astrounaut. Han fikk først brille når øyelinsene ikke kunne hjelpe til med å fokusere på ulike avstander lenger (kalt presbyopi). Når han så at han kunne bruke metoder fra teoretisk fysikk til å forske på synet og hjernen flyttet han blikket til beregningsorientert nevrovitenskap. Å forstå hvordan synsfunksjonen fungerer rent matematisk, er hans primære forskningsfokus.